Børster støvet av en gammel blogg det ikke ble noe av. Reåpningen har helt andre motiver. Det blir fremdeles hverdagstanker. Hverdagstanker i en livsfase jeg gjerne skulle vært foruten...
Kreft. Smak på ordet. Nei, jeg vet, det smaker ikke godt. Spesielt ikke når man er 33, er gift og har to små barn.
Foreløpig diagnose; lavgradig epidermoid carcinom, utspring fra liten spyttkjertel. Foreløpige lovnader om gode prognoser. Foreløpig behandlingsplan; innleggelse øre/nese/hals avdelingen Haukeland Sykehus i morgen. Ellers ingen ytterligere informasjon. Foreløpig ikke svar på CT tatt tirsdag, men magefølelsen er av en eller annen grunn skikkelig dårlig. Jeg har for mange "vondter" i kroppen til at det er tilfeldig.
Hvordan unngå katastrofetanker? Jeg føler meg som en vandrende varsellampe som ingen ser. Redd for å overdramatisere. Redd for å dø. Lyst til å være positiv. Lyst til at morgendagen skal være over. Lyst til at morgendagen aldri kommer. Uvitenhet gir rom for håp. Dårlig nytt er det verre med...
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar