Jeg har for lengst gitt opp håpet om en god natts søvn. Det begynte så snart Liv var født. Gråt hele natten, amming og bæsjing hele dagen. Etterhvert gikk det seg til. Men hun viste seg raskt å være en morgefugl. Men det var ikke fuglekvitter som vekket oss. Fuglekvitringen som man vanligvis kan slumre videre til var erstattet av intense vræl. Det lot seg ikke ignorere. Det var bare å innse det. Kl 5 var det morgen. Okke som.
Nå sover vi storsett til 6. Hun er jammen blitt flink. Det hender vi er vågale. Ser en film sent eller noe. Og da kan du banne på det; hun våker 5 igjen. Det fornekter seg aldri.
Ingen ringer meg etter 21.30 lenger. De vet jeg sover, eller i alle fall burde...
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar